Syria: Hvor mye blod?

Anders Sollli Sal har i flere innlegg i Klassekampen uttrykt sin misnøye og sin motstand mot Assad-regimet i Syria. Det har han og mange andre i Syria åpenbart god grunn til, sjøl når vi tar hensyn til at Assad i valget i 2012 fikk overveldende oppslutning med en valgdeltaking på nær 60 %.

Faktum er at opprørerne i Syria har begynt et opprør som ikke kan kalles som annet enn uansvarlig og folkefiendtlig. Hittil har dette ført til minst 70 000 døde, mange millioner på flukt og enorme ødeleggelser av landets infrastruktur.

Med å kreve vestmaktenes militære støtte baserer Sal seg ikke seg på at kasting av Assad-regimet skal være syrernes eget verk for å overta et nytt Syria styrt av syrere. Syria-opprørerne, med Norges og vestmaktenes politiske støtte (foreløpig), baserer seg ikke på å beskytte og skåne sivilbefolkninga i sitt militære opprør, slik geriljakrigens strategi forutsetter.

Sal kaller Reehorst og andre med hennes synspunkter mot vestlig militær inngripen for å ta kontroll over Syria som «reaksjonært». Sjøl tar han ikke avstand fra opprørernes uansvarlige blodtapping av den syriske befolkninga. Hvor går grensa for hvor mange syriske liv og lidelser Sal vil ofre for et svært uklart politisk og religiøst alternativ til Assad?