Lysbakken-saka: Formalistisk forskjellsbehandling

Ja, nå har han altså gått av. Jeg kan fortsatt ikke forstå at det var nødvendig og riktig, jf min forrige vurdering.

Det er helt riktig at midlene til jenteforsvarstiltak burde vært utlyst, og at dette var en feil fra Lysbakkens side. Men for det første stiller jeg meg uforstående til at ikke andre organisasjoner skulle være kjent med mulighetene for å få støtte. Med min bakgrunn i frivillige organisasjoner holder jeg det for svært usannsynlig. Og for det andre kunne dette vært løst ved at en ny pott hadde vært utlyst i samsvar med helt korrekte forskrifter. Og det uten at han trengte å ha gått av.

Når det gjelder de andre bevilgningene til Reform er dette politisk sett en lite omstridt bevilgning. Det er vanskelig å se at andre enn Frp ville gått imot den. Med sin bakgrunn i dette prosjektet, hadde det selvfølgelig vært det beste og åpenbart formelt riktige at Lysbakken erklærte seg inhabil. Men hvor viktig og hvor stor feil? Ikke i få lover brukes det formuleringer som feilens konsekvenser for vedtaket. 

Aftenpostens politiske kommentator Håvard Narum skriver  : «Audun Lysbakken hadde ikke noe valg. Den helheten han selv viste til, med systematiske regelbrudd og uryddig saksbehandling i hans departement og manglende evne til å innse egen inhabilitet som statsråd, er mer enn nok til å måtte gå av. Hvis han ikke selv hadde tatt konsekvensen av dette, hadde det vært gode grunner for at statsminister Jens Stoltenberg og SV-leder Kristin Halvorsen måtte ha bedt ham gå. Lysbakken ville ha blitt drevet fra skanse til skanse av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.» Nei, Lysbakken kunne sagt: «Vi gjør alt på nytt uten å frata de som har fått noe. Om så regjeringa måtte selge en halv kvadratmeter på Trafalgar Square.»

I en kommentar til konsekvensene av at Lysbakken som (eventuell) ny SV-leder ikke kommer til å sitte i regjering skriver Narum også: Noen vil kanskje mene at dette er formalistiske bagateller. Men da mener man samtidig at politiske hensiktsmessighetshensyn skal være styrende (for hvordan et regjeringssamarbeid fungerer i praksis.)» Jeg har satt parentesen fordi jeg vil bruke Narums kommentar til regjeringssamarbeidsproblemene mer i forhold til de feil Lysbakken har begått. Jeg forstår ikke at Lysbakkens feil, om han hadde vært arbeidstaker, hadde kvalifisert til avskjed etter en avskjedssak i retten. Det som står igjen er at han har bevilget penger av midler Stortinget har pålagt han å bruke til gode formål. At det er gjort saksbehandlingsfeil under denne saksbehandlinga, er feil som kan rettes opp. Lysbakken har ikke personlig beriket seg, slik en tidligere Høyre-statsråd beriket seg gjennom å forfalske reiseregninger (for ubetydelige beløp).

Da står det igjen at det mot Lysbakken og andre politikere i liknende situasjoner brukes regler og vurderinger som ikke gjelder for andre. Oslo politikammers trafikkseksjon er en institusjon som konsekvent er aktiv mot syklister som individuelle trafikanter og som trafikantgruppe i forhold til tilrettelegging. Og som ikke etterforsker alle trafikkulykker og grove brudd på trafikkreglene. Men både disse, Oslos politimester og politidirektøren blir sittende tross disse feila. NRKs sjef Hans-Tore Bjerkaas er sjef for journalister som gang på gang gjør grove feil og blir dømt av Pressens Faglige Utvalg. Også Dagsrevy-sjefene får bli sittende uten «å måtte ta konsekvensen» av sine feil. Den lydhøre Marie Simonsen i Dagbladet, hun som hører taktfaste rop ingen andre hører, blir selvfølgelig også sittende som en helt om hun mot formodning skulle bli dømt i FPU. (I FPU dømmer de vel mer etter partenes anseelse og ikke sakens fakta). Men så er det selvfølgelig forskjell på en fornuftig samfunnsmessig behandling av feil, og de feil journalister begår. Journalister er besvogret med «Vår Herre», og deres høyreorienterte syn er derfor hevet over kritikk. Kritikk av dem, derimot…