Enda mer av det mislykte?

Elisabeth Reehorst hadde 1. september i år i Klassekampen en kommentar til min artikkel «Fortsette i samme spor?». Jeg svarte samme dag til redaksjonen, og mitt svar kom på trykk i Klassekampen i dag. Det gjengis her. Etter det innlegget følger hennes innlegg i mindre skrift.

Elisabeth Reehorst svarer på min artikkel «Fortsette i samme sporet?» med et ja, og enda mer. Alle de talla fra Brochmann-utvalget som hun viser til, kan ikke endre det som er mitt hovedpoeng: Etter at innvandringsentusiastene i årtier har styrt og kontrollert alle premissene for debatten, særlig med nedsettende moralistiske karakteristikker som «fremmedfrykt» og «rasist» som hersketeknikk, svekkes likevel oppslutninga sterkt om deres syn. På NRK tekst-tv 29.08.11 (side 108) står det at det i Groruddalen i fjor var drøyt 1000 flere nordmenn (med enten mor eller far født i Norge) som flytta ut, enn som flytta inn. Bare siden 1997 har over 17 000 nordmenn flytta ut fra bydelene Bjerke, Alna, Stovner og Grorud. Det er en ganske klar meningsytring. Og kan umulig være noe eksempel på vellykka integrering.

Brochmann-utvalget hevder at innvandrings-strømmen kan vi gjøre lite med, og at det derfor er integreringa som er løsninga. Men sier og: Ingen land i Europa har hatt en så sterk økning av innvandrere i forhold til folketallet, og ingen har hatt en så sterk økning de siste åra som Norge. Grensene kan ikke stenges, men vi kan med politiske grep redusere innvandringa — hvis vi vil. Familiegjenforening kan endres til bare å gjelde reell gjenforening, og ikke nyetablering av familier. Som er en problematisk form for innvandring. Og en kan sette grensa ved 24 år, som Klassekampens redaktør foreslo på lederplass. Selvfølgelig kan også asylstrømmen reduseres, slik regjeringa nå gjør og Erna Solberg gjorde som statsråd. En kan se på de argumentene menneskesmuglerne bruker for å selge flukt til Norge, og gjøre noe med det de framhever som positivt.

Det nødvendige spørsmålet om å hjelpe verdens mange millioner på flukt og i fattigdom, løses ikke ved å ta dem til Norge i et sånt omfang at det ikke har politisk oppslutning. Det har bidratt til at partier som vil innføre markedsliberalistisk politikk og føre stadig nye kriger, øker sin oppslutning. Poenget er ikke at «venstresida» ikke har tatt på alvor «de problemene innvandringen fra fjerne land medførte». Grovt sett er budskapet at innvandrere alltid har rett, og at norske tradisjoner og lover må vike. Og derfor har vi dårlig kjennskap til hva som fremmer integrering, naturlig nok. Som at kontantstøtte er feil, at holdninger er mindre viktig enn å komme i arbeid, og at det er viktigere å få innvandrerkvinnene i arbeid enn deres menn.

Nok en gang viser det seg at å overlate politisk styring til de velmenende og naive, er farlig. Norsk innvandrings- og integreringspolitikk er et godt eksempel på det.

Reehorsts innlegg i KK 01.09.11:

Fortsette i samme spor?

Ove Bengt Berg (17.08.) har rett i en ting: Det tok alt for lang tid før venstresiden begynte å ta på alvor de problemene innvandringen fra fjerne land medførte. Den gangen var bare FrP på banen, og deres form for argumentasjon hindret at vi på venstresiden som var kritiske til mange fenomener, gikk ut i offentligheten med dem.

Så lurer jeg på: Hvem vil Berg nå stenge grensene for? Vi kan sjølsagt melde oss ut av EØS, men det spørs om det er flertall for det i det norske folket. Vi kan stoppe fullstendig å ta imot flyktninger og returnere alle asylsøkere umiddelbart – men da bryter vi internasjonale avtaler og anerkjente menneskeretter. Jeg vil tro at Berg mener at vi skal la utlendinger få studere her – slik nordmenn får studere i utlandet.

Da har vi familiegjenforening igjen. Der kan det være mulig å vurdere noen nye innspill.

420 387 innvandrere ble bosatt i Norge fra 1990 til 2009. 130 000 er vestlige. De første fjernkulturelle kom for ca 50 år siden, etter aktiv rekruttering fra den norske staten. Etterkommerne til den største gruppen, pakistanerne, teller ca 14 000. Dette er et faktum, og de fleste er norske statsborgere.

Fra 2008 har polakker vært den største gruppen – ved inngangen til 2010 bodde det 49 000 polske innvandrere i Norge. I 2009 kom ca 16 800 arbeidsinnvandrere til Norge fra utenfor Norden; nesten samtlige fra EØS-land. I tillegg kommer de som ikke er registrert. Det er antydet at opp til 50 000 svensker kom til Norge for å jobbe i løpet av 2010.

Ca 6000 av de som kom i 2009 hadde fluktbakgrunn, ca 15 000 søkte utdanning + div, ca 13 000 familiegjenforening. Blant disse kom mer enn 10 000 fra Thailand og Russland i perioden 1990-2009.

Utenlandsfødtes andel av befolkningen i 2008 var 10,3%, mens f eks Sverige hadde 13,9, Nederland 10,9 og Canada 20,2%. Netto innvandring til Storbritannia i 2009 var ca 200 000, i følge Press Associaton Grafic; omtrent som året før. Der var det flere som emigrerte enn de som immigrerte.

Norge bare er en del av et større bilde: Bevegelsene mellom land og verdensdeler er en global affære. Asylpolitikken vår er svært streng – vi avviser minst halvparten av de som kommer, tar i svært liten grad hensyn til barnas beste og skaper mange tragedier. De representerer en svært liten del av innvandringen til Norge, men det er likevel de det fokuseres på. Mange av dem har ingen andre alternativer enn å gå ”under jorden” eller å vandre videre gjennom Europa på jakt etter noe å leve av. Noen av de som blir avvist ender opp som kriminelle – som de antakelig ikke hadde blitt om de hadde fått lov til å jobbe seg til en oppholdstillatelse i Norge.

Nei, vi bør ikke fortsette i samme spor. Vi bør stikke fingeren i jorden og innse at det å være mer humane mot asylsøkerne ved å tilby dem arbeid og sjanse til å vise at de duger, vil være bra både for dem og for Norge. Så intensiverer vi arbeidet for integrering – sjøl om det i all hovedsak fungerer bra i dag også. Opphausingen av visse problemer i Oslo innebærer ikke at det fungerer dårlig i Norge; nei, faktisk bedre enn i de fleste andre land.

(Alle tall er hentet fra NOU 2011:7)

Elisabeth Reehorst

Medlem av SV

elisreeh@frisurf.no