Partinestleder og stortingsrepresentant Snorre Valen: Ja, det er problemer, men hva vil dere gjøre?

Foto: OBB

Den «opplyste» allmenhet føler velbehag ved å kunne samles om forakten for Hege Storhaug og bruke velbehaget til å ruse seg på moralsk selvtilfredshet. Men nå møter de selvtilfredses forakt litt, ørlite, motstand. Storhaug lå ei tid godt an i VGs kåring om å bli årets Oslo-borger, og hun har utgitt ei bok til 348 kroner som har solgt 17 000 eksemplarer på svært kort tid, «Islam. Den 11. landeplage». Ei bok som i følge Aftenposten, Dagbladet, VG og NRK er ei ikke-bok, dvs ei bok som de ikke vil anmelde. Mens de innvandringsvennlige og muslimsympatisørende avisene Morgenbladet og Klassekampen faktisk har anmeldt den.

Boka har tittelen «Islam: Den 11. landeplage», en tittel som henspiller på Arnulf Øverlands foredrag «Kristendommen– den tiende landeplage» fra 1933 som førte til tiltale for blasfemi, men som han blei frikjent for. Tirsdag 8. desember inviterte Storhaug og hennes organisasjon HRS, Human Rights Service, til presentasjon med debatt i Cosmopolite i Oslo, tidligere Soria Moria kino på Torshov. Hun ga der et kort sammendrag av de viktigste påstandene i boka, før det blei en debatt mellom henne, Kjetil Rolness, Linda Moor og Snorre Valen under ledelse av NRKs Fredrik Solvang.

Jeg var til stede på presentasjonen, men var litt nervøs for å gå av frykt for hva Rød Ungdom, Blitz, Tjen Folket eller Antifascistisk Aksjon (AFA) kunne finne på av voldelige angrep mot de oppmøtte for å stanse møtet. Eller at Klassekampen og Arild Rønsen stod klar med rakettene for å sende sine motstandere til Mars. Ekstreme islamister fryktet jeg ikke. Men med den innskrenka ytringsfriheten som vi nå har, særlig om islamspørsmål, var politiet betryggende til stede. Som de må være alle steder der ytringer kritisk til islam ytres eller produseres.

Storhaugs hovedmål

Det finnes noen umistelige verdier

Og de er:

• Likestilling mellom kjønna 
• Likeverd uavhengig av stamme og kaste 
• Religiøs frihet
• Ytringsfrihet

Disse verdiene er det nå en kraftig muslimsk strømning mot, men det var det ikke før. Særlig blant muslimske områder i Europa er disse verdiene er under press, de tapte territoriene, der de har full kontroll uavhengig av nasjonalstatens lover og maktmonopol, er motstanden mot disse verdiene sterk. Mye sterkere enn den er i for eksempel Pakistan.

Storhaug skiller mellom muslimer. Flertallet av dem er sekulære, nesten som sekulære norske kristne som er medlem i statskjerka uten å tro på Gud og alle fundamentene og dogmene som følger med. Storhaugs påstand er at 40 prosent av de 200 000 muslimene i Norge er tilhengere av fundamentalistisk islam. Det hun kaller Medina-islamister. Denne retninga karakteriserer Storhaug som

tyrannisk, voldelig, patriarkalsk, jødehatende og totalitær ideologi. Den er overhodet ikke logisk, appellerer bare til blind underkastelse.

Storhaugs problemstilling var: Skal vi stå opp for å forsvare disse verdiene, eller kapitulere?

Snorre Valen,

nyvalgt nestleder i SV og stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag skal ha ros for at han møtte til en slik bokpresentasjon hos en av den «opplyste» allmennhets avskypersoner, og for at han hadde lest boka og merka seg mye i den og faktisk innrømte at det fantes problemer med islam i Norge. Han sa at det var problemer fordi det var fravær av løsninger, men han ville likevel hevde som det viktigste, nemlig at «vi klarer oss bra», vi satser på «integrering» og at han ikke gir fra seg trua på at de demokratiske og tolerante verdiene vil overvinne dem som vil religiøs tvang. På mitt spørsmål fra salen om hva Valen la i begrepet «integrering», kunne han selvfølgelig ikke gi noe svar på, bortsett fra at han var imot «assimilering».

Men Valen har ingen løsninger på det han innrømmer som problemer. Han nevnte noen som han alle avviste som gale eller umulige å få gjennom: forby hijab i skolen og en sekulær skole. Og ba Storhaug komme opp med løsninger. Det synes Storhaug var merkelig av en politiker å svare, særlig på grunnlag av de utallige konkrete forslaga hun har fremma gjennom mer enn et tiår. At en politiker innrømmer at noe er et problem, og ikke har et eneste tiltak, virker uforståelig. Det er vel heller sånn at Valen, og SV, ikke ser noen problemer i det hele tatt med muslimer eller med innvandring.

Ketil Rolness

mente  boka til Storhaug var forbløffende overbevisende og faktabasert og som dokumenterer hva som skjer. Hun utfordrer uten å stigmatisere, og hun skiller mellom muslimer, mellom Medina- og Mekkaislamformer, mente han.

Rolness mente at Valen tar grunnleggende feil. For «de andre» har alt vunnet. Det er i praksis i Norge innført en uformell blasfemilov som er vedtatt under trussel om vold. Vi ser det i Danmark og. Men mest alvorlig mente Rolness at situasjonen for jødene i Europa var, for jødene kan ikke lenger utøve sin religion uten med fare for sitt eget liv. Alle synogoger i Europa er politibeskyttet.

Rolness mente det var dumt å forby moskeer. Men en kan stanse statsstøtte til moskeer, og forby utenlandsk statsstøtte. Saudi-Arabia finansierer en rekke moskeer rundt om i verden.

Linda Noor

en norsk omvendt til muslim, vedgikk også at det var utfordringer i de muslimske miljøene, men det var noe som de håndterte hver dag. Hun fryktet for at de moderate stemmene i islam i Norge skulle svekkes. «Våre frihetsverdier er svakere fordi vi mykere», mens den islamdominerte kulturen er en kultur preget av æreskultur og fryktkultur. De moderate stemmene svekkes for å være en svak kultur, noe som regnes som foraktelig innen de dominerende islamske kulturer.

Hun mente ellers at miljøet rundt HRS var preget av ekstremt muslimhat, og spurte om ikke Storhaug «føler et ansvar for å imøtegå denne ekstremismen som tar næring fra hennes bilder.» Hun mente for øvrig at boka til Storhaug var en dårlig bok.

Hvor mange mer eller mindre ekstreme muslimer?

Storhaug sa på møtet 30-40 prosent. I følge Statistisk sentralbyrå er det 132 000 medlemmer i muslimske trossamfunn i Norge, av et antall muslimer som Walid Al-Kubaisi anslår til 210 000. Totaltallet hans er tilnærmet likt med Storhaugs. Storhaugs påstand innebærer at det er så mange som 70 000 som sokner til ekstrem islam. Det høres mye ut.

De tapte territorier

Storhaug begynner boka med å besøke et av de tapte territoriene i Europa, i Marseille. Et slikt er det også i London, Tower Hamlet, som hun kalte Storbritannias islamske republikk. Det finnes i Rotterdam, og i Rosengård i Malmø. Disse muslimske territoriene snakker også Christopher Caldwell om i boka «Betraktninger over revolusjonen i Europa. Innvandring, islam og Vesten.»

Hvorfor er ikke Storhaugs bok anmeldt i de store landsomfattende avisene?

Rolness mente dette var et sykdomstegn for samfunnet. Storhaug og andre som kritiserer deler av islam er blitt en paria som totalt forties. Valen blei spesielt spurt om hva han trodde var årsaken til dette. Men han svarte to ganger at det kunne han ikke ha noen mening om. Det er vanskelig å tro på at Valen ikke kan ha noe forslag til forklaring på denne fortielsen.

Folkeretten: Ingen lov, knapt et løfte, og bare mellom stater

Fra nettsida siste.no

Mannen som i sin tid håna de mange titusener demon-strantene i Norge og millionene i Europa mot angrepet på Irak, Thorbjørn Jagland, er i dag generalsekretær i Europarådet. En stilling han ble forvist til for å ikke lage personlige problemer for Jens Stoltenberg som hadde nedkjempa Jagland som politisk leder i Arbeiderpartiet og fått Jagland fjerna som politisk konkurrent.

Vi har hørt lite til hva Jagland har uttalt seg om europeiske staters handlinger i det siste. Men hjemkommen til Norge blir guruen en viktig politiker. Han sier at «Norge er på ville veier», om det siste stortingsvedtaket om å innstramningene i asylavtalen. Han trengs nå av innvandringsentusiastene. For å forsvare alle som vil til Norge blant masseinnvandringa fra Midt-Østen, uttaler han at folkeretten og våre humanitære verdier bygget opp etter siste verdenskrig, står i fare for å bli brutt nå når vi trenger dem som mest.

For det første: Folkeretten er en avtale mellom stater. Den gjelder ikke for enkeltpersoner. Og dessuten er den i realiteten en uforpliktende avtale som alle stater kan bryte uten at det finnes noen som helst straffereaksjoner for det. For folkeretten er ikke å betrakte som en lov, og det finnes derfor heller ikke noen som kan straffe det som blir hevda som å være et brudd på folkeretten. Stormaktene bryter folkeretten som det passer dem, helt straffritt. Som å gå til krig mot andre stater og blande seg inn i borgerkriger for å kaste et styre, sjøl om det er folkevalgt. Slik Norge også gjør, jf angrepet på Libya og innblandinga i borgerkrigen i Syria. Vår utenriksminister Børge Brende, sløvt stirrende inn kamera, gjentar så ofte han kan:«Assad må bort, Assad må bort». Det er åpenbart i strid med folkeretten å arbeide for å fjerne andre lands statsledere slik Norge gjør med økonomiske midler, og alle andre stater — når det passer dem. Innblanding i andre stater har økt kraftig etter Sovjetunionens fall.

Hva har Jagland sagt om disse åpenbare brudda på folkerettens ånd? Ikke noe som jeg har hørt, men det kan jo også skyldes at mediene i Norge ikke vil referere noe som kan ramme deres egen politikk.

Jagland uttalte på NRK at han var bekymra for at de humanitære reglene som var bygget opp etter andre verdenskrigen, nå er i fare. Men reglene etter andre verdenskrigen var bygget opp for at flyktninger fra østblokken, bak Jernteppet, skulle få komme til Vest-Europa. Etter krigen i Europa hadde ingen behov for å flykte til andre krigsherja land, og ingen andre land hadde ressurser til å ta imot millioner av flyktninger. Folk trengtes for å bygge opp landa sine. Denne faktiske situasjonen som lå til grunn for dagens bestemmelser, må ligge i bånn for vurderinga av flyktningers rettigheter i dag. Også omfanget.

Folkeretten og menneskerettighetene er i praksis heller ikke mer enn ønsker. For «Folkeretten og det internasjonale samfunn mangler både en obligatorisk lovgivningsmyndighet, obligatoriske domstoler og tvangsmyndighet.» skriver advokat Vegard Bø Bahus på snl.no. Statene, særlig stormaktene, følger i praksis «folkeretten» etter i hvilken grad det passer dem i hvert enkelt tilfelle. Menneskerettigheter er heller ingen forpliktelse ut over det vi har i Grunnloven, for som det står på FN-sambandets hjemmeside: «FN er bygget på prinsippet om statssuverenitet; at stater har suveren autoritet innenfor sine grenser. Det betyr at ingen andre har lov til å blande seg inn i hvordan staten styres.» 

Ingen har krav på å få asyl i noe land. Heller ikke dem som blir akseptert å være flyktning. Når det gjelder asyl skriver advokat Vegard Bø Bahus på nettsida til Store norske leksikon at «Etter folkeretten har statene rett til å gi asyl, men ingen plikt». Dette blir understreket av det wikipedia.no skriver om flyktningkonvensjonens bestemmelser om å gi «beskyttelse (politisk asyl) til de som faller inn under flyktningdefinisjonen. Det folkerettslige asyl er ikke noe enkeltpersoner eller grupper har krav på. Tvertimot er asylretten en stats rett til å gi asyl uten derved å krenke eller foreta en uvennlig handling overfor den stat vedkommende har flyktet fra. Den enkelte flyktnings rett til asyl er derfor overlatt til hver stats interne lovgivning». Den nye Grunnlovens avsnitt om menneskerettigheter har ingen ordlyd om rett til asyl, tvert imot falt et forslag om å grunnlovsfeste retten til asyl.

Det er derfor opp til norske myndigheter å avgjøre om vi skal akseptere å godta asylsøknader og masseinnvandring. Med samme rett som vi har avslått å gi asyl til Edgar Snowden, Julian Assange og Mordechai Vanunu, kan vi avslå å gi asyl til andre.

Norge har undertegnet flyktningkonvensjonen. Men vi trenger ikke gi flyktninger asyl, men derimot i følge sln.no opphold «mot forfølgelse inntil de kan vende hjem eller få permanent oppholdstillatelse i et annet land. Med dette er det bestemt at tilfluktstaten skal respektere og garantere at flyktninger nyter godt av visse sivile, økonomiske og sosiale rettigheter under oppholdet…» Flyktningene som kommer til Norge har ikke bare flyktet fra Midt-Østen og Sentral-Afrika, men også fra stater som Hellas, Slovenia, Østerrike, Tyskland, Danmark, Sverige og Russland. Er de flyktninger hele tida, og er Norge en tilfluktstat? Er de nevnte landene utrygge for disse menneskene, eller har disse landa bare for dårlige sosiale ytelser? I realiteten dreier det seg nå om en masseinnvandring av ikke inviterte mennesker. Da blir det ikke flyktningkonvensjonen som skal styre hvor mange vi skal gi opphold. 

Den masseinnvandringa vi opplever til Europa og Norge i disse dager er ikke en slik situasjon  som lå til grunn for flyktningkonvensjonen. Den er høyst sannsynligvis også initiert og oppmuntra av Tyrkia ved sin leder Erdogan både for å skape kaos i Europa og for å få anerkjennelse og betaling fra EU og andre land. I så fall har Erdogan lyktes over all forventning. Nå blir han både betalt for igjen å stenge grensene mot Europa, og blir også lokka med at alle tyrkere snart kan få reise fritt til hvilket som helst EU-land de vil til. Og dermed motta det EU-landets ytelser.

Men det står helt fast: Norske innbyggere kan på fritt grunnlag sjøl avgjøre hvor mange og på hvilke vilkår vi skal gi innvandrere et kort eller langvarig opphold. I dette spørsmålet, som i andre spørsmål om krig og fred, finnes det ingen grunn til å feste lit til Jagland.

Klimavedtak i Paris — og norske: Haha! Aprilsnarr?

Mens regjeringa og stortingsrepresentanter fløy ned til klimamøtet i Paris, tok miljøaktivister toget ned i dag. Et eget ekstratog til Gøteborg og videre. Merkelig med tog, for det ikke finnes noe direktetog til Hamburg som det gjorde før. Som et tydelig hint om hva som er den faktiske miljøpolitikken.

Er klimasituasjonen for verden alvorlig? Høyst sannsynlig endres klimaet til et varmere klima som fører til mer fuktig nedbør, flere stormer og til at havet stiger. Men jeg må innrømme at jeg ikke tror på at noen stats ledere er i stand til verken aleine eller sammen med andre stater å gjøre noe av betydning med dette. Klimaendringer er for abstrakt for folk flest, og det er ikke tilstrekkelig til å skape politiske krav til politikerne om å gjøre noe. At en velutdannet elite av mange som lever annerledes og har andre meninger enn folk flest, går inn for det det, betyr ikke så mye som den makta disse har i mediene.

Men byer, som de kinesiske, som nå nærmest kveles av forurensa luft, tror jeg det kan bli en forbedring for.

Går vi derimot til norsk politikk, ser vi at H/Frp-regjeringa, som Ap-regjeringa og ville ha gjort, fortsetter en miljøpolitikk med vektlegging på mer oljebruk, og mer individuell oljebasert politikk. Det satses på å bygge ut firefelts motorveger, og da er utbygging av jernbane egentlig bortkasta som annet enn sosiale reisetiltak for de billøse. Samfunnskjeden som forutsetter bilbruk med tilrettelegging for bilbaserte kjøpesentra fortsetter. Garderobeanlegg legges ned ved utfartssteder som er knytta til kollektivtransport. Tilrettelegging for flere flyreiser fortsetter også. Som et eksempel på politikken som føres, er tilrettelegginga for ubegrensa motorferdsel i utmarka. Dette er Frp, Senterpartiet og Arbeiderpartiet mest ivrig for, med støtte fra Høyre. Mens meningsmålinger har vist at hele 82 % av befolkninga er imot dette tiltaket. Likevel kjemper flertallet av politikerne for dette luft- og støyforurensende økte oljeforbruket i frilufts- og rekreasjonsområdene våre. Hvem er det som kan tro på et miljøskifte med sånne tiltak? Det kan da ikke være mulig at Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og resten sjøl tror på det de sier om miljøkrise og behovet for tiltak? Med en sånn politikk?

Heller ikke er det noen grunn til å tro på miljøbevegelsen. Den har mistet all troverdighet med sin kamp for elbilene. Dette er et tiltak som forutsetter fortsatt satsing på økt biltrafikk, og som er den reine strutsepolitikk når en tar med all den miljøbelastende energibruken det er ved å bygge hver enkelt bil — særlig en Tesla til 2,1 tonn. At en elbil ikke slipper ut eksos der den brukes, gjør den ikke mer miljøvennlig. Dette tiltaket premieres hvert år i Norge med fem milliarder kroner fra statsbudsjettet. Elbilen krever plass i byene som en annen bil, parkerer som andre biler i sykkelfelt og hindrer også andre trafikanter som gående, syklende og kollektivreisende. Uforståelig at Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender ikke går imot elbilsatsinga, men i stedet støtter den. Sett i verdensperspektiv og med hvor miljøbelastende produksjon av elektrisitet er, er ikke forklaringa på Naturvernforbundet og FIVH sin politikk annet enn redsel for å komme i klammeri med privatbilentusiasten Frederic Hauge. Hauge har aldri vært opptatt av miljøvennlig samferdselspolitikk.

Miljøbevegelsen har også et alvorlig problem ved at politiske miljøpartier setter kampen for en grenseløs verden med ubegrensa innvandring og sterk sympati for den islamske religionen like høyt som miljøkampen.

Så jeg tar konsekvensen av politikernes og miljøorganisasjonenes egen politikk: Jeg gidder heller ikke å gjøre noe. Det er viktigere med samfunnsmessig styrende vedtak enn individuell nøysomhet og ullvotter. Politikerne fortsetter den samme politikken som de sier er uønsket. Jeg tar konsekvensen av miljøorganisasjonenes bilsatsing, og kjører så mye bil jeg ønsker meg — jeg og.

De får bare holde på i Paris og i regjeringa og på Stortinget med alt snakket sitt. Jeg ser hva de gjør, og jeg gjør det samme som dem. Det er bare å tilpasse seg et fuktigere klima med mer regn. Havkanten skal jeg nok klare å holde meg over. Kajakken min bryr seg ikke om stigende havnivå.

Av hensyn til integreringa…

Av hensyn til integreringa må muslimer få slippe å se en annen religions symboler, mente først UDI, Utlendingsdirektoratet. Og de burde ikke endra mening, for en annen religion minner jo de mest korantro muslimene om at de møter vantro mennesker. Så hvorfor plage dem med en annen religions eksistens — i Norge? Er det ikke grenser for vår respektløstløshet? UDI hadde rett, dette hindrer integrering!

Og Lars Gule, det er flere timer siden han var på NRK, sier at vi må slutte å drikke alkohol på julebordene. Av hensyn til integreringa.

Ja, og dette er bare en start på en svært nødvendig omstilling vi må ta — av hensyn til integreringa. Men det er ikke tilstrekkelig. Integrasjon betyr som kjent at nordmenn må tilpasse seg innvandrerne, særlig muslimene. Det vil være forferdelig for muslimske innvandrere å se slik vantro oppførsel som daglig utøves av de fleste nordmenn. Hva vil de ikke da tro om landet vårt? Hvordan kan de da få integrert seg? Vi må på ingen måte risikere at de drar hjem igjen til sine mer vellykte og ordna land.

Det er mye å ta fatt på i Norge. Vi har utvikla et forferdelig samfunn, sett fra innvandrere fra den tredje verden og mange alminnelige muslimer. Å kontrollere seksuallivet til alle mennesker er det viktigste for enhver religion (kanskje med unntak for seksuallivet til prester, patere og mullaer). Det mest iøyenfallende i Norge er alt seksuallivet før ekteskapet og utroskapen blant gifte. Dette er den tragiske følgen av vår lovfesta likestilling og at jenter og gutter går i samme skoleklasse og til og med på samme skole. Videre er det jo slik at kvinnen som frister mannen, i Norge ikke blir dømt, men voldtektsmannen! Dette er jo fullstendig misforstått, det er jo kvinnen som er den skyldige, det er åpenbart, ellers hadde ikke mannen latt seg friste. Dette forrykker hele maktforholdet mellom kjønnene. Dette er et kultursjokk av de sjeldne, og omfattende sosiale, økonomiske og juridiske tiltak må gjøres på dette området straks — av hensyn til integreringa.

Vi har flere bransjer som lever av å la kvinnene friste mannen og by seg fram til hvem som helst over alt. Frisørsalonger for damer er de viktigste. Bransjen må vekk, sammen med annet kjønnsframhevende fristeri som kan tvinge mennene til voldtekt. Av hensyn til integreringa.

Eksemplene kan forfleres på alt det skadelige vi har utvikla i vårt nedrige samfunn. Barnevernsloven må oppheves, umiddelbart. Vi kan ikke ha en lov som hindrer faren å slå sine barn, det strider både mot Koranen og alminnelig erfaring gjennom årtusener. Arbeiderpartiets Elvis Chi Nwosu, barnevernsarbeider og motstander av barnevernsloven, spaltist i Klassekampen, har skjønt det: Den norske barnevernsloven er terror mot innvandrerne! Derfor må foreldres rett til å tukte sine barn gjeninnføres — av hensyn til integreringa.

Plikten for muslimske drosjesjåfører til å ta med førerhunder må også oppheves. Av hensyn til integreringa. Hunder er ureine dyr!

Helt meningsløst er det at vi godtar homofili i Norge, og ekteskap mellom dem! Dette virker svært negativ på innvandrere og integrasjonen deres. De vil måtte bruke mye tid på å bekjempe også de homofile, foruten kvinnene, i stedet for å integrere seg.

Det er jo også svært alvorlig at vi har sluppet inn homofile mennesker fra muslimske land i Norge. Som har rømt fra muslimsk dødsstraff. Hvor negativt virker det ikke inn på integrasjonen at muslimske innvandrere må oppleve at noen har flyktet fra og overlevd den helt rettferdige og nødvendige dødsstraffen! Homofile muslimer må sendes tilbake igjen og få sin straff. Av hensyn til integreringa. Innvandrerne kan ikke bruke tid på å bekjempe også homofile. Og jeg trenger vel ikke å nevne konvertittene, de frafalne?

Og dette må bare være begynnelsen. Se på det rasistiske NRK som sender kristne andakter, følger kristne høytider, krever norsk språk av programledere. Hvorfor er det ikke egne muslimske programmer, hvorfor får ikke Islam Nett egen sendetid på NRK? Og så driver vi med mye annet respektløst. Skigåing, for eksempel. Hvis Mohammed på vegne av Allah, hadde villet det, ville han jo oppfordra til skigåing. Utfordrende og upassende går skiløpere i tynne klær som antyder forbudte kroppsdeler, som også særlig fri-idrettsutøverne gjør. Fotball er heller ikke noe bra for integreringa, det er tilpasning til vestlig ensretting. Ikke rart fotballkampen i Paris blei forsøkt stoppa. — Det bestående Norge har ikke tatt inn over seg hvilke utfordringer vi står overfor for å få til integrering! Vi må endre oss, av hensyn til integreringa.

Vi ser hvor dårlig integrasjonen gikk i Storbritannia når Salman Rushdie fikk overleve og fikk statlig beskyttelse. Han som spottet og truet Allah og fikk sin helt rettferdige dødsstraff, fatwa, med plikt for alle gode muslimer til å drepe han. En gjeldende dødsdom utstedt på vegne av Allah! Alt på 1990-tallet var Rød Valgallianse (nå Rødt) forutseende nok til å unnlate å ta avstand fra  muslimenes krav der sikkert tusen toget oppover Karl Johans gate og krevde Rushdies død. Men det er heldigvis ikke tvil om hvor RVs sympati lå, mange medlemmer var både irriterte og opprørte over Rushdie; angripe troende fra den tredje verden! Nedrig! For dødsdommen var utstedt av verdens store daværende antiimperialistiske revolusjonsleder Ayatollah Khomeini, helt korrekt sett på som Maos eneste rette arvtaker i den eneste kampen som betyr noe, nemlig kampen mot USA-imperialismen over hele verden.

Det er trist at vi i Norge har to framtredende politikere som går rundt som levende eksempler på svært mislykka integrering. De har ikke beholdt sine medbrakte tradisjoner, og provoserer ved å ha forlatt dem. Tadja Hadjik går ikke i burka, bruker ikke en gang hijab, og opptrer som en nordmann, og viser derfor klart og tydelig hvor galt det kan gå om ikke det vernes om innvandrerverdiene i samsvar med integrasjonsprinsippene. Det norske samfunnet og tidligere nordmenn må tilpasse seg, av hensyn til integrasjonen. Verst er Abid Raja, har han sagt at det feil å flytte til et annet land uten å tilpasse seg det tilflytta landet, i stedet for bare ta med seg alt og leve som om en levde i hjemlandet. For en forræder! Så ille som med disse to kan det altså gå. Innvandringsentusiastene og vi muslimskbeundrende i Norge føler med rette skam og ubehag ved slike tragiske tilfeller som Tadjik og Raja. Dette må vi forhindre heretter — av hensyn til integreringa.

Vi er mange nordmenn som skjønner behovet for integrering, det vil si at alle innvandrere må få leve i Norge som om de levde i hjemlandet. Det er jo det som er integrering. Medbrakt kultur kan ikke besudles med tradisjoner styrt av Ola Dunk på danskebåten, Harry som handler billig i Sverige og alle dem som drikker alkohol på julebordet. De fremste av oss, Lars Gule, Thomas Hylland Eriksen, Olav Elgvin, Jonas Gahr Støre, Bjørnar Moxnes, Audun Lysbakken og alle aktivistene i kvinneorganisasjonene, disse har skjønt det. Foruten journalistene. Heldigvis.  Bør ikke disse framstående integreringsentusiastene reise til de religiøse lederne og statslederne i land som Pakistan, Afghanistan, Saudi-Arabia, Jemen og Libya og andre land og be om unnskyldning for nordmenns vantro livspraksis og lover? Av hensyn til integreringa?

Integrer dere, nordmenn!

Alláhu-Akbar! Allah er stor!